Vi stabler oss inn i gondolen med to terrengsykler og en sekk, for anledningen fylt med drikke, bananer, sjokolade og annen motivasjon. Gondolen klatrer raskt opp til Mosetertoppen på snaut 800 m.o.h. Dagens ekspedisjon: terrengsykling i Hafjellområdet. Og samtidig en forsiktig oppvarming før morgendagens «downhill» i Hafjell Bike Park. Mer om det senere. For øvrig er turen og å regne som research for bortreist.no; kan Hafjell være framtidig reisemål (når Åge har fått god fart på pedalene)?
Og Hafjell er virkelig en ypperlig lekegrind for sykkelentusiaster, enten en foretrekker å sykle bortover eller oppover, på behagelige grusveier eller i krevende terreng. Eller nedover i rasende fart. I fjellområdene rundt Hafjell ligger milevis med veier, stier og fine naturopplevelser. Ambisjon og løypelengde lar seg lett tilpasse dagsform, pågangsmot og reisefølge.
Vi, det vil si Thomas (10) og undertegnede la i vei på løypa med det tiltalende navnet «Birkentesten». Intet mindre. Og den tar oss gjennom flott natur, både gjennom skog og over åpne fjellandskap, dels på traktor-/skogsvei, dels på grusvei og dels over myr og mark. Planen var å sykle hele Birkentesten, men etter et par frustrerende motbakker fant Thomas ut at vi skulle ta inn på en annen, litt kortere løype. Han skulle nok ikke være med i Birken likevel på et par år, så det burde gå greit, mente han.
Denne løypa brakte oss etter en del kilometer tilbake til utgangspunktet, toppen av gondolbanen på Mosetertoppen. Herfra måtte vi jo ned. Å ta gondolen ned var ikke aktuelt, så vi måtte ned alpinbakkene. Om enn med noe feil sykler til den slags stunt. Nedfartene er gradert fra grønt («enkelt for hele familien») – til svart (sannsynlig benbrudd, smerte og tidlig død). Familieløyper er selvfølgelig uaktuelt. Av rent prinsipielle årsaker, samt rester av stolthet. Altså tok vi familieløypa. Det var den første kamelen. Heldigvis var det ingen som kjente oss. Den neste kamelen, som egentlig var enda verre, svelget jeg idet det gikk opp for meg at denne familieløypa rett og slett var litt skummel. Bremsene, som var solide skivebremser og virket som bare det oppe på skogsveiene på fjellet, de hadde jo null effekt her i utforløypa! Men vi kom oss ned, litt skremt men ellers noenlunde uskadd.
Dag 1 oppsummert: For terreng- og tursykling er Hafjellområdet ypperlig!
Forventningene til dag 2 er noe blandede. Det er downhill hele dagen, og ifølge Thomas stort sett hele hensikten med å dra til Hafjell. Da blir det antakelig uaktuelt å cruise i familieløypa. Eventuell autoritet en måtte ha igjen som far til en tiåring ville fordampe som dugg for morgensol. Jeg satser alt på at med egnet utstyr, det vil si ordentlige utforsykler med støtdemping bak, forgafler med en meter demping, feite dekk og – ikke minst – kraftige bremser som kan stoppe et middels NSB-tog, så vil dette gå aldeles fint. Og skulle finmotorikken og balansen svikte oss – eller motet ta overhånd – så er vi godt pakket med helhjelm og god polstring på alle utsatte punkter.
Imidlertid er jeg fremdeles litt usikker på hvordan jeg skal tolke det lure smilet til Johannes, den tyske altmuligmannen i bikeshop´en, når han fikk høre at vi aldri hadde prøvd downhill før…